1 år siden

I dag er det 1 år siden Isak gikk bort. På en måte virker det som om det er veldig lenge siden og på en annen måte virker det som om det skjedde i går.

Jeg husker så utrulig mye fra denne dagen. Telefonen fra Ann Brita, sjokket, fortvilelsen, alle telefonsamtalene, Kjetils fortvilelse, guttas beskrivelser, alle de fortvilte og vantro ansiktene, klemmene, tårene, minnestunden, skoledagene, mitt farvel med Isak på bårehuset, og begravelsen. Alle disse minnene sitter som limt fast i hodet mitt. Bruker mye tid på å tenke gjennom det som skjedde.

Jeg savner Isak. Jeg savner hans lune, gode smil, hans høflighet, respekt, medfølelse, empati, nærvær, interesse og alle de gode kommentarene. Når jeg tenker på han er det med bare gode minner.

Natt til den 8. i hver måned bortsett fra en måned har jeg drømt om Isak. I en drøm jeg husker spesielt godt, var jeg og Isak på fjelltur i det området hvor han falt. Han forklarte meg hva som hadde skjedd og hvordan og hvorfor han falt. På denne turen pratet vi masse og han var så lykkelig. Han sa også at han hadde det fint der han var nå.

Etter at Isak døde har jeg tenkt mye på hvor skjørt og tilfeldig livet er, og jeg tror at livet vårt er forutbestemt. Jeg tror at den dagen vi blir født har vi et antall dager med oss, og at vi ikke kan gjøre noe som kan forkorte eller forlenge livet.

Vi tenker ofte at hadde man gjort ting på en annen måte hadde ikke en ulykke skjedd. Jeg tenker at etter noe har skjedd er det ikke så vanskelig å se andre måter en kunne ha gjort ting på for at det ikke skulle skje. Jeg leste et ordtak en gang som var slik: "Etter ulykken er alle vise." Det synes jeg er noen kloke ord.

Jeg tenker mye på Isak, men jeg tenker også mye på de andre 4 som var med på turen. Hvilke tanker har dem? Hvilke bilder sitter limt fast i hodene? Hvilke lyder husker dem? Og om redselen ennå sitter fast i dem? De har fått en erfaring som er tung å bære på. De har en opplevelse med mange sanseinntrykk som skal bearbeides.


Hvil i fred, Isak. Vi møtes:)

Rikard, 20 år

I dag for 20 år siden ble jeg mamma for første gang. Det var en utrolig flott opplevelse og jeg fikk jeg skjønn gutt som fikk navnet Rikard.

Jeg husker at mine besteforeldre var de første som kom og besøkte oss på sykehuset. De va stolte oldeforeldre som hadde fått sitt første oldebarn.

Rikard er en livlig gutt som sprer humør og glede rundt seg, og slik har han vært siden han ble født. Det er så rart å tenke på at han er blitt 20 år og er flyttet hjemmefra. Kjenner rett som det er at jeg savner det å ha han her hver dag. Jeg syns det er rart at han ikke er her og feirer bursdag i lag med oss. Håper bare han har det fint i Bodø med vennene sine og feiring.

Rikard, hvis du leser dette skal du vite at jeg er ufattelig glad i deg og skulle gjerne ha gitt deg en god bursdagsklem i dag.

Vaksine

I dag har jeg vært å tatt svineinfluensavaksinen og det føles godt. Jeg synes det er viktig å gjøre det en kan for å stoppe denne influensaen.

Har vært litt skeptisk til å ta en vaksine som er så ny, men etter å ha vurdert fram og tilbake fant jeg ut at det var det eneste riktige. Når jeg jobber med barn synes jeg det er viktig å gjøre det jeg kan for å unngå at smitten brer seg og at mange blir syke.

Nå synes jeg at alle skal ta denne vaksinen slik at vi får stoppet svineriet:)

hyttebygging og kakebakst

Lørdag kveld og jeg kan endelig sette meg ned å sløve litt i sofaen. I dag har jeg tatt bark av mange panelbord som skal bli tak på loftet i hytta. Tror jeg er ferdig med den jobben nå og det føles fint for det var kjedelig.
Mens jeg barker tenker jeg på utrolig mye forskjellige ting. Det jeg har tenkt mest på i dag er at noen mennesker kan være stille mennesker som aldri roper høyt eller finner på noe sprell, men likevel kan de gjøre et uslettelig inntrykk på meg. Jeg har tenkt mye på en sånn person i dag, en som med sin behagelige væremåte har betydd mye for meg, selv om jeg ikke har hatt så mye kontakt med han i det siste. Noen mennesker har den egenskapen at dem aldri dømmer folk og alltid er blide, imøtekommende og når du er i nærheten føler du varmen de utstråler. Skulle ønske at flere mennesker var slik.

I morgen skal vi i barnedåp til tantebarnet mitt, Leonora. I kveld skulle jeg bake en kake til dåpen, men det gikk ikke spesielt bra. Jeg er nok litt for sliten til å drive med kakebakst. Først holdt jeg på å glemme den i ovnen, så ble fyllet ødelagt. Og jeg hadde selvfølgelig ikke mer fløte slik at jeg fikk laget nytt, så nå håper jeg på at Esso på Sortland berger både meg og kaka i morgen tidlig. Det blir godt å få møte familien igjen, selv om det bare er en uke siden sist var var samlet.

Nei, nå skal jeg ta senga fatt. Jeg er så sliten at hele kroppen verker og vi må tidlig opp i morgen.


Vi blogges :)

Høstferie og husvask

Nå har vi høstferie, men med hvit mark føles det mest som vinterferie. I går var det sortlandstur og shopping. Det ble noe nytt på alle som var med oss :)

I dag har jeg vasket hus, i hele dag. Fikk god hjelp av Viktoria og Eline. Så nå er det så rent i huset at jeg fikk julestemning. Siden alle hadde kommet til å erklært meg for "steike tullait" hvis jeg hadde tatt frem nissene mine, tente jeg røkelse i stedenfor.
Dette har medført at Viktoria og Bendik også har kommet i julestemning.

Men hvor lenge var Adam i paradis? Ikke lenge her i huset. For mens jeg satt og kosa meg med mokkabønner, stearinlys og røkelse kom det en ubeskrivelig eim sivende. Tror du ikke en av hundene hadde vært og lagt en diger illeluktende haug på ganggulvet. Da var det like før det ble fine hundeskinn på veggen. Da var det bare å ta fram vaskebøtta igjen, men det fine med å vaske er at man vasker sinnet av seg. Så nå er alt bare fryd og gammen igjen.

I morgen skal vi i bursdag til min søster og jeg gleder meg stort til å få se lille Joakime. Det er så lenge siden jeg har sett mitt tantebarn og det er en skam at vi ikke møtes oftere når vi bor så nært. Jeg er altfor lite flink til å dra på besøk til familien min, til venner også for den slags skyld. Jeg tror jeg er i slekt med bjørnen, for jeg går i dvale når det blir høst og mørkt. Det er vel omtrent bare brann som kan få meg ut i mørketiden, men i år kan jeg ikke synke ned i sofaen på grunn hyttebygginga. Tanken på ferdig hytte gir meg nok motivasjonen til å stå på!

Nå skal jeg nyte fredagskvelden foran TV.

Vi blogges :)

Bloggehumør

Nå var jeg i bloggehumør og det er jammen lenge siden sist.

Nu har høstmørket senket seg over øya og jeg er inne i en periode hvor jeg tenker mye. Jeg tenker mye på ulykka i fjor høst. Det er sikkert fordi det snart er et år siden. Jeg tenker på hvordan det hadde vært om den ikke hadde skjedd,. Hadde Isak vært slik som han var før han døde eller om han hadde forandret seg mye? Jeg tenker også mye på de som var involvert i ulykken.
Det er en spesiell person jeg skulle ønske jeg kunne ha tatt noen bekymringer ifra. Jeg skulle med glede ha tatt dem på mine skuldrer. Jeg bare beundrer hans evne til å klare å holde hodet over vann slik det er nå.

Jeg tenker også på elevene mine og på hvor godt det er å være ilag med dem, lære dem noe og hjelpe dem med skolearbeidet. Tror kanskje ikke de alltid er så glade for mine påfunn :) Svanhildmannen sier at jeg skjemmer dem bort og det synes jeg faktisk at de fortjener:)

Ellers bygger vi hytte for alle penger. Den er nå kommet opp og vi er begynt å legge taket. Det er så godt å se at det ikke ligger mer tømmer på bakken. Mentalt er jeg ferdig med hytta og har planlagt både farger, møbler og gardiner:)
Gleder meg stort til den blir ferdig:)



Slik så huset ut før vi begynte å rive det

Utsikta fra 2 etasjen. Gleder meg til å sitte i loftstua å drikke te og nyte utsikta :)

Sånn er det fra øversiden

Slik ser det ut fra veien:)

En grei gutt

Jeg har lovet en gutt at jeg skal skrive et blogginnlegg om han.
Det er en gutt som alltid er smilende og blid. Han er full av fart og han kan få meg til å le så tårene triller. Du trenger ikke å se han, du hører alltid hvor han er, for det er hyling og latter rundt han.

Dagen blir ikke helt den samme uten :)

Arbeid og tanker

Nå er det altfor lenge siden jeg har skrevet i bloggen min. Har hatt lang sommerferie fra det meste bortsett fra hage og hyttebygging.

Jeg har jobbet masse i hagen i den perioden vi var så heldig å få sommer i Nord. Hagen som så ut som et katastrofeområde etter vann og kloakk i kjelleren i vinter, med påfølgende rasering av gravemaskin, har nå begynt å ta form. Vi hadde gravemaskinen tilbake på opprydding og vi fikk satt steinene vi hadde i hagen i system. Det er imponerende hvor mye man får gjort på kort tid med en gravemaskin på tomta.

Hagen er ikke helt ferdig men vi har fått laget store og små steinmurer og laget bekk, dam, brygge og gangveier rundt omkring. Det er også blitt noen store blomsterbed som venter på å bli fylt av fine og frodige stauder. Stort sett alt jeg har av blomster sto i blomst da jeg var klar til å plante så da var det bare å vente til det blir litt mer høst slik at jeg kan spa opp og dele noen av staudene jeg har ellers i hagen. I tilegg til dette må vi hente mer stein for å ha i og rundt dammen og bekken. Jeg ble veldig fornøyd med både bekken og dammen og det er så godt å være ute i hagen å høre vannet sildre.

Når vi ikke har jobbet i hagen har vi jobbet med hytta som jeg har skrevet om tidligere i bloggen. Vi har nå fått støpt søyler som hytta skal stå på, lagt gulvåser og lagt plattformgulv som selve huset skal stå på. Det er utrolig godt å være ferdig med dette arbeidet. Selv om jeg vet at det er viktig å gjøre grunnarbeidet skikkelig er det ikke alltid like morsomt å bruke mange timer på arbeid som ikke vises. Jeg er ikke spesielt tålmodig når det gjelder slikt arbeid. Det må vises at jeg gjør noe.

Men nå blir det å vises for nå er det snart klart for å begynne å stable tømmer. Vi har kjørt mange lass tømmer bortover og vi har sortert alt slik at det blir enkel når dette skal bli ett hus igjen. Finner vi alle delene igjen og passer det når vi skal sette dem sammen. Det er litt utrolig, når en ser på de stablene med tømmer, å tenke på et det skal bli til et fritidshus som vi kan slappe av og kose oss på. Skal prøve å få lagt inn litt bilder etterhvert, men det er ikke så enkelt å få tid til dette når vi er på jobb på dagen og snekrer til sene kvelden.

Det var skikkelig godt å begynne på jobb igjen. Jeg syns det var godt å møte de skjønne elevene igjen og kjenne på det at jeg har savnet dem i sommer. Det kommer til å bli fælt når dem går ut av 10 til våren. Det er den første klassen jeg har fulgt gjennom hele ungdomsskolen og etter at vi mistet Isak i fjor kjenner jeg på at elevene betyr utrolig mye for meg. De har nok betydd mye for meg hele tiden , men jeg har nok ikke tenkt så mye over det tidligere. Jeg bare håper at Isak følte at han også betydde mye for meg. Jeg tenker mye på han og det er mange situasjoner der jeg tenker på hva han ville ha sagt og gjort. Livet er uforutsigbart og det er jeg blitt mye mer bevisst på nå og jeg bekymrer meg mye, helt uten grunn. Prøver så godt jeg kan å ikke vise det, men lykkes nok ikke helt med det.

¨Nå skal jeg spise pizza med min familie før vi tar fatt på mer tømmerkjøring:)

Fra 3 til 2

Et av de mest fornuftige forslagene som har kommet fra regjeringen vår kom i går. De har tenkt å korte ned på alkoholserveringen fra klokka tre på natta til klokka to.

Bakgrunnen for dette er at i kommuner hvor dette har vært prøvd har vold og ulykkesprosenten gått ned rimelig mye etter at det ble innført. Jeg synes det høres helt logisk ut. Prøv å gå ut (edru) natt til lørdag eller søndag klokka to. Hvor mange personer ser dere som har fått for lite å drikke? Du ser kanskje noen natteravner som ikke har fått noe å drikke fordi de er frivillig ute for å passe på at ingen skader seg selv eller andre.

Du ser kanskje også noen politifolk som også er ute og passer på at alt går rett for seg. De kjører fulle ungdommer trygt hjem og de setter bråkmakere med 4 i promille i fyllearresten.

Kanskje ser du noen engstelige foreldre som er ute og leter etter barna sine og drosjesjåfører som kjører fulle folk hit og dit og vet at dem mest sannsynlig må bruke tid på å vaske oppkast ut av bilene sine.

Det er mulig du ser ambulansepersonell som er ute og henter noen som er skadet, enten av blind vold eller etter en slosskamp. Eller at dem er og henter noen som må sendes til pumping fordi dem har drukket alt for mye.

Når jeg tenker meg om er jo det ganske mange edrue personer ute på byen ei helgenatt. Men hvorfor er de der? Jo, det er for å passe på og opprettholde ro og orden og sørge for at alle de som er på byen skal ha det trygt.

Ser du noen festkledde personer som er edrue er det mest sannsynlig for at de har tapt kampen og var nødd til å være sjåfører. Jeg har tilgode å se mennesker etter klokka to om natta som har vært på fest og ikke har fått nok å drikke.

De som har et "fornuftig" forhold til alkohol slutter som regel å drikke på et tidligere tidspunkt.

Nå er det sikkert mange som tenker at jeg er bare negativ fordi jeg ikke drikker selv. Jeg har valgt å være avholdskvinne, men det betyr ikke at jeg er imot at folk drikker. Jeg er imot at folk drikker og lar sin vrede gå ut over andre mennesker i fylla. Jeg er imot flatfylla og jeg mener at hvis erfaringer viser at med å stenge kranene en hel time tidligere går skadeprosenten ned, så synes jeg faktisk at vi skal gjøre det. Det er til alles beste.

Og noe av det som provoserte meg mest da jeg leste om dette i avisen er at Siv Jensen mener at vi ikke skal straffe alle for noe som noen få mennesker gjør. Dette sier damen som mener at Norge ikke skal ta imot mennesker som flykter fra andre land fordi noen av dem begår kriminalitet.
Du snakker om at: "Det e rætte ræva som drit". Det utsagnet måtte bare komme på ekte nordlandsdialekt. Noe annet vil bare vært teit.

Da røykeloven ble innført var det rop og skrik om hvor galt det var. Jeg har ennå ikke hørt om en røyker som har frosset ihjel fordi han måtte ut å røyke. Så det har jo da gått rimelig greit. Det ville det gjøre hvis man innskrenker skjenketidene også.

Alle kommer til å overleve det, og jeg tror faktisk ikke det blir noe mindre morsomt på byen heller. Tvertimot, tror jeg det kan bli mer morsom for flere, tryggere for flere og mindre å gjøre for de som jobber om natta for at vi skal være trygg. Og det synes jeg at dem fortjener.

Gratulerer med dagen, Isak

I dag ble jeg vekket av alarm på telefonen min som sa at du, Isak, ble 15 år i dag. Akkurat som om jeg kom til å glemme det.

Men jeg har ikke glemt dagen din, og jeg har ikke glemt at i går skulle du ha vært konfirmert i lag med klassekameratene dine.

Hadde trodd at tiden skulle lege savnet og sorgen etter at du ble borte, men jeg synes ikke at det blir noe bedre. Jeg tar ennå kopi av prøver og div til deg og når jeg teller elevene i klassen får jeg alltid en for lite. Når jeg spør elevene om noe, tenker jeg ennå på hva du ville ha svart.

Når noen spør hvor mange elever jeg har i klassen så svarer jeg alltid 24. Bøkene ligger ennå i hylla di og når noen har glemt sin bok bruker de å låne dem, og jeg vet at hvis du hadde vært der ville du ha sagt at de kunne låne di bok, hvis du ikke skulle bruke den selv. På den måten føler jeg at du er med oss og det føles godt. Da skolen skulle få besøk fra Guatemala tenkte jeg på at det ville du ha engasjert deg i det og du ville sikkert ha vært med på underholdingen på jubileumsforestillinga. Og når John Alfred, Ann Brita og jeg vant en datastyrt robot til skolen er jeg sikker på at du hadde spurt og vært interessert i hva vi hadde gjort. Det skjer utrolig mye i løpet av en skoledag som får meg til å tenke på hva du ville ha sagt og gjort.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha gitt deg en klem og sagt gratulere med dagen.
Jeg skulle ønske jeg kunne ha gitt deg kort til konfirmasjonen.
Jeg skulle ønske jeg kunne ha delt ut prøver til deg.
Jeg skulle ønske jeg kunne ha stilt deg spørsmål og hørt svarene dine.
Jeg skulle ønske de i klassen kunne ha spurt deg om låne bøkene dine.
Jeg skulle ønske du var her ilag med oss.

Gratulerer med dagen, Isak.